”Kristus – veien til Kana” er en spennende roman der vi møter Jesus som trettiåring. Boka tar oss med på Jesu vei fram mot underet i Kana.
Jesus er en av mange, totalt integrert i storfamilien til Josef. Samtidig er det tydelig at Jesus er spesiell. Han trenger tid for seg selv. Det at han i den alderen er ugift skaper fantasier fra omverdenen. Mange har ikke lett å forstå at Jesus ikke kan gifte seg. At Jesus som mann selv har spesielle følelser for en kvinne er også en utfordring han må finne ut av.
På samme måte som i den forrige boka til Rice, ”Kristus egypteren”, er fortellerstemmen i boka Jesus selv. Selvsagt er det ingen som med autoritet kan si hva slags tanker Jesus hadde i de ulike situasjonene. Men jeg opplever at Rice gjennom denne fortellermåten gir leserne en hjelp til på en annerledes måte å leve seg inn i hvordan Jesus selv kan ha opplevd tiden fram mot underet i Kana.
Det er imidlertid viktig å ta boka for det den er. Boka er ingen lærebok i teologi, og det er uten tvil mye som er ren oppdikting. Romanen inneholder episoder som bibelen ikke sier noe om, men som veldig godt kan ha skjedd når vi tenker på hvordan det var da Jesus gikk omkring på jorden. Gjennom lesingen av bokas skildringer av episoder som faktisk finnes i bibelen fikk jeg mange nye tanker om hvordan møter, samtaler og opplevelser var den gang de fant sted.
Jeg liker bøker som denne. For de gir meg litt fantasi til å sette meg inn i hvordan tingene skjedde på Jesu tid. De gjør bibellesningen enda mer spennende.
